Copyright © 2019 by Oslo Circles

Asset 15_4x.png

MIO CARO CARLO

02.10 // 20:30 // Festival Wunderkammer, Trieste, Italia

03.10 // 18.30 // Festival Spazio & Musica, Vicenza, Italia

Kaiser Karl VI., eller bedre sagt Carolus Franciscus Josephus Wenceslaus Balthasarius Joannes Antonius Ignatius var en stor musikk- og kunstvenn, og for øvrig også den siste av de Habsburg-kaiserne som komponerte selv. I hans tid blomstret kunstene i Wien: hans eksellente hoffkapelle var stort besatt med førsteklasses musikere, i året 1723 talte den 134 medlemmer, og det fantes også storslagne operaforestillinger, skrevet av italienske musikere og tyske diktere, og store kirkemusikk-fremføringer.

Johann Joseph Fux var Wienerhoffets store stjerne under Karl VI.: han var kapellmester ved Stephansdom i Wien og også hoffkapellmester, og i tillegg en viktig musikkteoretiker av hans tid. I hans Turcaria hører man tydelig elementer av folkemusikk og orient, inspirert av Slaget ved Wien 1683.

Johann Heinrich Schmelzer er komponist fra en generasjon tidligere, en av de fremste fiolinister av hans tid, han jobber allerede fra 1630 i Wien. Han skriver historie fordi han får som første ikke-italiener jobben som hoffkapellmester ved Habsburghoffet, en stilling han holdt frem til sin død under svarteduen-epidemie i 1680. Schmelzers berømte elev, fiolinvirtuosen Heinrich Ignaz Franz von Biber derimot hadde sitt virke hovedsakelig i Salzburg. Han var betydelig mere innovativ enn sin lærer fra Wien, og utvidet fiolinteknikken om mange elementer som dobbelgrepspill, skordatura (omstemming av strengene) og spill i høye posisjoner.

Silvius Leopold Weiss var den siste store luttspilleren og en stor stjerne i sin tid, rett før instrumentet lutt kom ut av moten. Han spilte selv til kaiser Karls kroning i Praha, men avviste deretter hoffets svært godt betalte jobbtilbud. Den tyske komponisten Johannes Rosenmüller dukker 1658 opp i Venezia, etter en lengre reise. I Leipzig hadde han allerede vært en suksessrik komponist, blant annet jobbet han ved Thomaskirke i Leipzig, i samme stilling som hans senere etterfølger J.S.Bach skulle ha. Rosenmüller flyktet 1655 pga. en skandal fra Leipzig: det ble aldri oppklart om anklagene var av homofob eller pedofil karaktér. I Venezia kombinerer han mesterlig tyske og italienske elementer til sitt eget musikkspråk. Her jobber han ved Markusdomen og også som komponist ved samme Ospedale della Pietá, som senere Antonio Vivaldi.

På høyden av sin karriere reiste reiste Antonio Vivaldi i september 1728 til Triest, for å treffe kaiser Karl VI. som skulle overvåke byggingen av havnen i Triest. Kaiseren elsket italiensk musikk, især den av Vivaldi og ga komponisten en lengre audiens. Vivaldi dedikerte ham sin samling av 12 fiolinkonserter La Cetra. Ti år senere, da den italienske musikksmaken var i endring og Vivaldis musikk gradvis gikk av moten, bestemte Vivaldi seg å reise til Wien for å treffe kaiseren igjen, som han hadde så god kontakt med. Men kaiseren dør plutselig kun en måned senere. Vivaldi prøver fortsatt å tilby sine partiturer til salg i Wien, men uten suksess: Vivaldi, den tidligere superstjernen dør så selv i Wien, kun 10 måneder etter hans ankomst der. Ved livets slutt er han i stor fattigdom, og blir – akkurat som senere W.A.Mozart – gravlagt i et anonymt fattigmannsgrav i Wien.

Oslo Circles

Astrid Kirschner, Maria Ines Zanovello

& Jamiang Santi, barokkfioliner

Filippo Bergo, barokkbratsj

Gunnar Hauge, barokkcello

Jadran Duncumb, teorbe/lutt

Francsesco Moi, cembalo